Det dulles for mye

Det forventes for lite og dulles for mye

Mange ganger er ting vanskelig i livet, og vi må på en eller annen måte få hjelp. Det kan være alt fra at vi snakker med venner, til at vi må søke hjelp hos profesjonelle – for kortere eller lenger tid.

Selv har jeg vært en av disse «profesjonelle» – både gjennom mitt yrke som coach, men også som ansatt innen det offentlige helsevesenet, bl.a. i psykiatrien.

Det som har slått meg, er at innenfor det profesjonelle hjelpeapparatet, er det altfor mye av det jeg kaller «dulling». Dvs. at hjelpen du får, går ut på å prate om ting og deretter få (altfor) små oppgaver og altfor mye «sympati».

Hvordan skal det motivere deg til å komme videre?

Naturligvis må du begynne i det små, dersom du har hatt en total «kollaps» og knapt klarer å kle på deg og spise selv. Men om du er litt mer oppegående, trenger du ikke dulling…

Det du trenger, er å se et lys å strekke deg mot. Du trenger å føle at du blir sett. Du trenger å vite at noen faktisk har tro på deg, ikke bare synes synd på deg. Etter et visst punkt er det ikke først og fremst tabletter som er medisinen du trenger, men kjærlighet og oppmerksomhet… og at noen forventer at du skal kunne fungere som et helt vanlig menneske, ikke bare være en «stakkar».

Du trenger noen som ser AKKURAT DEG, ikke diagnosen din eller kun utfordringene dine. Du trenger noen som ser deg som et menneske med muligheter. Du trenger noen som heier på deg for alle små seiere, og som «pusher» deg bare bittelitt grann lenger for hver gang.

Og du trenger å finne ut:
– Hva er det som vil gjøre meg glad?
– Hva er det som kan motivere meg?
– Hva er det som gir meg energi?

Og ikke minst: Du trenger å få hjelp til å finne ut:
– Hvorfor har alt stoppet opp for meg?
– Hva er grunnen til at jeg ikke finner meningen med det jeg gjør?
– Hvorfor har jeg ikke det jeg ønsker å ha?
– Hvorfor er jeg ikke den jeg ønsker å være?
– Hva må jeg gjøre annerledes i livet mitt?
– …

Naturligvis skal du først søke hjelp hos legen din dersom du er dypt deprimert, slik at du får hjelp f.eks. av en psykolog. Men på et eller annet punkt må du begynne å forvente litt mer av deg selv, eller få noen til forvente litt mer av deg.

Eller i klartekst: Om du ikke har noe å strekke deg mot, er det vanskelig å finne motivasjon til å gjøre noe av det du innerst inne har lyst til å gjøre. Om du ikke gjør litt mer enn du pleier, eller litt mer enn du trodde du kunne klare, vil du alltid bli stående på stedet hvil.

Hvis du har venner som «snakker deg opp» – be dem om hjelp. Har du derimot venner som forsøker å holde deg tilbake – ofte p.g.a. misunnelse fordi de ikke selv vil gjøre det som skal til for å komme videre – da bør du trekke deg vekk fra dem.

Eller om ikke dette hjelper – vit at det finnes noen som stiller spørsmål til deg. Spørsmål som hjelper deg å finne frem til den veien du innerst inne vil gå i livet ditt. Og som følger deg steg for steg, til du kan stå helt på egne ben. Det er jobben til en coach 🙂